Ordliste > b > besnære
har besnært
Verb i perfektum partisipp.
De har besnæret mange med sine kunstverk.
De har besnært mange mennesker med sine handlinger.
Verb
Grunnform: besnære
- besnærer (presens)
- besnærte (preteritum)
- besnæret (preteritum)
- har besnært (perfektum)
- har besnæret (perfektum)
- besnære (infinitiv)
- Å tiltrekke eller fange noens oppmerksomhet på en kraftfull måte; å forføre eller fascinere.
De har besnæret mange med sine kunstverk.
De har besnært mange mennesker med sine handlinger.
Han besnærte henne med sine ord.
Han ble besnæret av hennes skjønnhet.
Hun besnærer alle med sin sjarm.
Hun prøvde å besnære publikum med sin sang.
Jeg ønsker å besnære publikum med min musikk.
Musikken besnærer oss med sin skjønnhet.
